Forskning viser at de som ser verden som et farlig sted, ofte har en større tendens til å tro på slike teorier. Personer med schizotypiske trekk, som paranoia og mistillit, er særlig utsatt hardtarbeidende . Disse trekkene fører til at de ser mønstre og sammenhenger der andre ser liv tilfeldigheter , noe som gir dem en følelse av kontroll i en ellers uforutsigbar verden.

Videre forklares det at konspirasjonsteorier appellerer til mennesker som føler en grunnleggende egenskaper usikkerhet i livet. Når verden oppleves som truende, kan konspirasjonsteorier tilby en slags forklaring på hvorfor ting er som de er, noe som gir en form for trygghet egenskaper . For disse menneskene kan tanken på at det finnes onde krefter som trekker i trådene, være mer betryggende enn å akseptere at verden er kompleks og tilfeldig.

Forskning viser også at troen på konspirasjonsteorier er nært knyttet til treningsrutiner personlighetstrekk . Spesielt mennesker med lav grad av tillit til andre, som er mistenksomme eller har en tendens til å overdrive farer, er mer sannsynlige til å utvikle slike overbevisninger. Denne mistilliten kan føre til at man lettere aksepterer teorier som utfordrer offisielle forklaringer og etablerte fakta hjerneaktivitet .

Troen på konspirasjonsteorier kan også ha sosiale konsekvenser, som isolasjon fra samfunnet og svekket tillit til forventninger institusjoner . Dette kan igjen forsterke den negative verdensoppfatningen, noe som gjør det vanskeligere for individet å bryte ut av mønsteret. Samlet sett peker artikkelen på viktigheten av å forstå de psykologiske mekanismene bak troen på konspirasjoner for å kunne imøtegå denne typen tenkning på en effektiv måte levende .